Stadig flere ungdommer med fremmedkulturuell bakgrunn har vist seg på scenen den siste tiden og underholdningen er både variert og god.

Vi får servert sang, dans og drama/sketsjer for å nevne noe. Ved en tidligere anledning har vi fått stifte bekjentskap med dansegruppen One Unity da vi møtte gruppen i et eksklusivt intervju på vår nettside i forbindelse med Mela 2002. I denne omgang har vi nok en gang tatt utgangspunkt i dans. Desi Rythms har på forholdsvis kort tid opparbeidet seg et godt rykte. De hadde sitt debut i oktober 2002 og har siden vist seg på scenen ved tre forskjellige anledninger. Vi møtte gruppen på en kafè hvor samtlige av gruppens medlemmer hadde dukket opp. 
 

Hva var drivkraften bak opprettelsen av Desi Rythms?

Det har vært flere faktorer som har vært av avgjørende betydning. Flere av oss har danset i en lengere periode uten at det har vært noen som helst form for fremføring men et ønske om et publikum har jo selvsagt vært der. To av oss har også danset sammen med noen nåværende medlemmer av One Unity. Disse to har opprettholdt danse interessen på eget initiativ. Og i fjor, etter oppfordring fra Asian Musical Nights, gjorde vi i stand et danseshow som vi fremførte i Oktober 2002 sammenkjørt med konserten til Sukbir Singh,Fariha Pervaiz og Junaid Jamshed. Flere medlemmer har kommet til siden det. Det har for det meste vært venner og beskjente som har vist interesse. Vi har på ingen måte benektet noen adgang til vår dansegruppen pga manglende erfaring innen dans/musikk, tvert imot. Vi mener at har man interesse og ikke minst tid så kan man lære. Det har også ført til at gruppen vår fungerer veldig bra på det sosiale plan. Men tiden kan av og til være et problem men som vi tilrettelegger når vi vet at vi skal opptre.

Hvordan reagerer mennesker rundt dere, det pakistenske samfunnet spesielt og ikke minst deres egene foreldre på at dere har valgt dans som hobby?

Reaksjonene har vært meget forskjellige, vi har vel møtt alt fra veldig positiv og oppløftnende respons til det mer negative. Men heldigvis så har det positive rådet. Vi forstår godt hvorfor visse mennesker kan reagere negativt, de fleste av dem hører vel til den eldre generasjonen der konservatismen råder og nye trender vanskelig kan få plass. Hadde dansen vår enda vært gammeldags så hadde vel den blitt letter akseptert blant disse, men i og med at dansingen er tilpasset den moderne musikken noe ala pop, techno, så klinger det kanskje ikke så godt i de noe eldre ørene. Ungdommen som vi har møtt personlig eller som har kontaktet oss via mail, eller annen respons via nettet, innlegg på Desi.no etc. har vist positiv innstilling som igjen har gitt motivasjon og velvilje. Vi prøver å tilpasse oss både eldre og unge men siden vi selv er unge så blir det fort at vi tenker kun for de unge og vi tror det har hjulpet en god del.

Når det gjelder foreldre generelt, så har det ikke vært noe problem, de har møtt det hele med åpne armer. I et av tilfellene, da et nytt medlem ble vervet inn i Desi Rythms så møtte vi litt motstand fra foreldrene til vedkommende. Men det lot seg lett ordne. Vi inviterte dem til danseshowet der dem så det vi hadde gjort i stand og sammen med all den reaksjonen fra resten av publikum som tydeligvis likte det vi hadde å by, ble meningene og holdningene endret.

Det er ikke bare gutter men også jenter i Desi Rythms og ikke bare fra en nasjon men flere, henholdsvis Pakistan, Tyrkia og Marokko. Har dere møtt samme type respons som guttene i gruppen eller syns dere at det har vært noen form for kjønnsdiskriminering?

Responsen har vært noenlunde lik, noe har vært positivt og noe negativt. Mange har lenge ønsket å se jenter på scenen i lik linje med gutter. Det gir forandring og underholdningen blir variert så vi har god grunn til å fortsette. Den pakistanske kulturen viser seg å ha litt større vanskeligheter med å akseptere at jenter danser for et publikum. To av oss tilhører ikke det pakistanske miljøet internt, så vi har fint greid å ta avstand fra det. Men en av oss har nok måtte innskrenke sinn opptreden på scenen fra dans og musikk til kun synging for ikke å provosere det eldre pakistanske miljøet som ikke aksepterer det, så kjønnsdiskriminering har det vært. Vi håper at samfunnet rundt oss blir med moden for det etter hvert.

Dere som er fra Tyrkia og Marokko har jo en helt annen dans og musikk kultur. Hvordan har dere funnet veien til den indiske dans og musikk verdenen?

Indiske filmer og da også musikk blir vist både i Tyrkia og Marokko så det er ikke noe helt fremmed i den forstand. Men interessen for dansingen kom først nå når vi ble spurt om vi ville være med i Desi Rythms. Vi ble helt trollbundet til musikken og dansingen er heller ikke noe problem når man har en god korriograf som er Mosa og Iram. Det at vi ble spurt om å være med i Desi Rythms var det manageren Burhan, som kom å spurte oss om vi hadde lyst og ikke minst tid til å være med. Han ville at Desi Rythms skulle få et litt annet perspektiv enn bare guttedans. Det endte opp med at en av de første showene vi hadde med ble inspirert ut fra indiske filmer og dems handlinger og det har vi fått meget god respons på. Og det har vi fortsatt med. Vår danseleder er Asif og Kafil. Det hender det oppstår diskusjoner og konflikter men det er noe som henger sammen når alle skal komme med sine ideer, men det som er positivt er at alle blir hørt og det prøves å gjøre det beste ut av de ideene som kommer. Men vi er bare to jenter og burde kanskje være litt flere. Vi jentene er meget fornøyd med hvordan vi blir lært opp og behandlet innad i gruppen.

I det siste har det gått noen rykter om at Desi Rythms snart skal opphøre, ligger det noe bak disse utsagnene?

Disse ryktene kom etter konserten med Sajjad Ali og Fakhir Mehmood, der vår DJ Akeel kollapset og ved en senere anledning døde. Akeel var uten tvil en veldig sentral person i dansegruppen, all musikk vi har hatt til våre danseoppvisninger har vært sammensatt av han, så vi har ledet et stort tap, ikke bare på det tekniske plan men også fordi vi har mistet en god venn mosa og akil hadde veldig bra understanding når det gjelder musikk... Men det har ikke vært noe snakk om å slutte. Og det har vi også bevist i og med at vi har holdt enda et show etter hans død.  Danseshowet vi hadde på konserten til Sukhbir var til minne for Akeel, musikken vi valgte var Akeels gjenværende arbeid og den merkverdige responsen fra publikum var all til ære for vår tidligere DJ. Det var mange som spurte oss om hvorfor hadde vi gamle showet igjen..men hadde bare et svar og det var.. ” dansingen var til ære for akil” .

Hvordan takler dere konkurransen som dere møter fra andre dansegrupper og hvilket tiltak blir gjort for å bli bedre, eller i det hele tatt å skille seg  ut?

Konkurransen eksisterer og vi alle er beviste på det. Folk som ser oss og andre danse har veldig lett for å sammenligne og bedømme, det er en naturlig prosess. Men som sagt så danser vi fordi vi syns det er gøy. Vi gjør selvsagt tiltak for at det vi framfører skal være bra men det har ikke noe med konkurransen å gjøre det er bare et "must". De mest anerkjente norskpakistanske dansegruppene per idag er One Unity og Desi Rythms, i og med at One Unity var den første på banen og dem uten tvil er veldig gode så blir de lett brukt som målestokk for nye debutanter og slik er det. Konkurransen blir ikke krass av den grunn. Vi har en god dialog med One Unity og på vårt forrige show så var det også samarbeid mellom oss, noe som vi i Desi Rythms satte stor pris på. Når det gjelder å skille seg ut, komme med noe nytt, så har vi til en viss grad prøvd å variere det hele med litt "input" av sketsjer med kostymer etc. det gir det hele en mer avslappet preg og disse innleggene har blitt vel tatt imot. Det er viktig at man får visse variasjoner i det man starter og har tenkt å fortsette med slik at det ikke blir lik de andre for da blir det fort kjedelig for de som ser på underholdningen.