|
|
|
|
:: DESI ARTIKLER |
|
Emne:
|
EN KRIG MOT IRAK KAN IKKE RETTFERDIGGJØRES
|
|
Forfatter:
|
Mohammad Usman Rana
|
|
Dato:
|
6.3.2003
|
|
Kategori:
|
Artikler
|
EN KRIG MOT IRAK KAN IKKE RETTFERDIGGJØRES
USAs krigshisseri har i løpet av de siste dagene nådd et klimaks – nasjonens seneste aggressive retorikk indikerer langt på vei at konflikten med Irak ikke vil løses på et fredelig, sivilisert og humant vis. Det meste tyder på at verden i skremmende nær fremtid vil stå overfor en totalt meningsløs krig i Irak – som kommer til å resultere i mer fordervelse, nød og elendighet for det irakiske folk, som allerede har et liv selv deres bitreste fiende ikke ville unne dem.
Faktum er at denne konflikten i virkeligheten ikke er en konflikt – den er fullstendig selvskapt og iscenesatt av de amerikanske myndighetene. Vurderer man argumentasjonen til USA og deres nikkedukker i den britiske regjeringen, vil man fort forstå at den er meget banal, grunnløs og løgnaktig.
President George W. Bush sitt fremste argument er at Irak visstnok er i besittelse av masseødeleggelsesvåpen – men er det ikke da ytterst merkverdig at de svært omfattende våpeninspeksjonene ikke gir signaler om dette overhodet? Hvis amerikanerne er så overbeviste om at president Saddam Hussein har et arsenal av slike våpen, hvorfor forteller dem ikke hvor våpeninspektørene kan lokalisere disse? Heldigvis har den brede majoriteten av europeerne, med statsoverhodene i Frankrike og Tyskland i spissen, gjennomskuet nettopp dette – at USAs mest fundamentale argument for å rettferdiggjøre en krig mot Irak, mangler troverdighet.
Noe annet som illustrerer utmerket godt at det i realiteten ikke eksisterer noen plausible grunner for å gå til angrep mot Irak, er at det nylig ble avslørt at britenes ”fakta-rapport”, som inneholder ”beviser” mot Irak, nesten utelukkende er et plagiat. Denne rapporten er i store deler en ren etterlignelse av en tolv – 12 – år gammel rapport, som ble utarbeidet av en amerikansk doktorgradsstudent for å berettige en væpnet aksjon mot Hussein på den tiden. På toppen av det hele ble denne rapporten rost av USAs utenriksminister Colin Powell i hans velkjente tale i FN den 5.februar – hvilket gjorde situasjonen enda mer pinlig for både president Bush og hans ekko Tony Blair i London.
På det nåværende tidspunkt virker det som om styresmaktene i USA har observert at deres tarvelige argumentasjon ikke vinner nevneverdig gehør ute i verden, utenom hos de mest trofaste USA-tilhengerne. Dette er tydeligvis tatt til etterretning, og det er vel derfor president George W. Bush for noen dager siden drastisk endret sin argumentasjon: Han sa i en tale at det er viktig å gå til angrep mot Irak for å avsette Saddam Hussein, noe som i følge ham vil ha den konsekvens at det blir fred for øvrig i Midtøsten. De tomme frasene om at president Husseins regime har masseødeleggelsesvåpen glimret med sitt fravær i denne talen. For å kommentere utsagnet om at en avsettelse av den irakiske president vil føre til fred i Palestina-konflikten, bør det sies at man må sette store spørsmålstegn ved president Bush sin vurderingsevne og kunnskap – en så latterlig, utopisk og virkelighetsfjern påstand passer ikke en person som leder verdens mektigste land.
Bush har ved siden av antydet at han ønsker å innføre demokrati i Irak – men hvem har gitt USA monopolretten til å påtvinge andre land demokrati? I tillegg må det presiseres at det ikke er USAs oppgave å bestemme hvem som skal styre et land - amerikanerne har ingen rett til slik intervensjon i utlandet.
Poenget er at den striden med Irak USA har fremprovosert i løpet av det siste halve året, er fullstendig unødvendig – i hvert fall med tanke på hvorvidt president Hussein utgjør en trussel for verdensfreden. Vi må huske på at det faktisk er veldig usannsynlig at diktatoren rår over kjemiske, fysiske eller biologiske våpen. Det er mest nærliggende å tro, med tanke på at våpeninspektørene ikke finner noe suspekt i Irak, at disse våpnene, som president Hussein direkte fikk fra amerikanske myndigheter på åttitallet, er destruert. I tillegg er det verdt å påpeke, uten å forsvare hans tidligere handlinger, at det ikke er president Hussein som er aggressoren – men derimot er det hans kollega i Det hvite hus som representerer den aggressive parten.
I utgangspunktet skulle ikke Irak-spørsmålet blitt tatt opp i FN i det hele tatt, siden det som sagt ikke er et reelt problem. Men nå som amerikanernes begjær etter olje og utvidet makt i den arabiske verden har resultert i at FN står overfor en situasjon der man er nødt til å ta stilling om det skal gis tillatelse til en krig eller ikke – må den fredselskende verden påvirke FNs sikkerhetsråd, slik at det ikke gir sin velsignelse til en blodig militæraksjon. Hvis USA går til krig med FN bak seg, er det all grunn til å frykte at den verdensomspennende organisasjonen dessverre kan ha utspilt sin rolle som en fredsskaper. Dessuten er det verdt å legge til at dersom det skulle oppstå en situasjon der det blir lansert en krig mot Irak på basis av at nasjonen har brutt en FN-resolusjon, må det automatisk implisere en væpnet aksjon mot et land som Israel – som daglig ignorerer viktige FN-resolusjoner.
Si din mening, Diskuter saken her!
|
|
|
|
Skriv ut artikkel
Tips en venn om denne artikkelen