|
|
|
|
:: DESI ARTIKLER |
Salam People
I fedrelandsvennen leste jeg for et par uker siden om en 19 år gammal gutt fra Etiopia (tror jeg), som for 2 år sia ble banka opp av 5 nynazister. Han var merket for livet, men straffen for de folka var 9 mnd for han ene, 60 dagers fengsel for han andre, og 3 kunne gå hjem. Denne gutten har hode smerter enda, og er redd, har arr i ansiktet og kommer ikke til å bli den samme igjen. Men retten fant ut at dette var ikke rasistisk vold. Personlig mener jeg for et tragisk retts system vi har her i Norge.
I mean hvor mye må en person være skadet eller lemmet, før tiltalte kan få en skikkelig straff her i Norge. Når jeg leser slike innslag i avisene om at kriminelle som har utført volds handlinger går fri eller får latterlige straffer, uavhengig av rase, tro, o.l så blir jeg rett og slett forbanna.
Jeg har selv under oppveksten vært utsatt for slik hendelser, men heldigvis er jeg ikke ”merket for livet”. Hvordan løste jeg dette problemet. Jo en etter en banket jeg de opp etter hvert som jeg ble sterkere og større. I ettertid så tenker jeg, hva har det hjulpet meg? Jo, det har gitt meg en god følelse, og jeg har følt meg sterkere. Men hva gjorde da disse nynazistene som jeg banka opp en etter en. Jo da, de kom med sin gjeng, jeg kom med min og da var helvete løs. (Grovt fortalt) Det nytter ikke fant jeg ut av, og trakk meg i fra all gjeng virksomhet, tilhørighet o.l Men når jeg da leser slike innslag i avisene om den gutten, og de nynazistene så går sinnet automatisk i kok.
Drapet på Benjamin Hermansen, er en så tragisk hendelse at jeg får vondt av å tenke på det. Første jeg tenkte var å bare få ”knerka” disse nynazistene. Men hva hjelper det Benjamin eller hans mor??? Det fantastiske retts systemet i Norge gir de tiltalte ”lave” straffer. Jeg begriper det ikke.
For et par år siden fikk vi bråk på et grendehus i Krsand med noen nynazister på et ungdomsdiskotek. Jeg og to andre som jobbet den kvelden tok en av disse blankskallene inn. Han var 17 år, og vi spurte om hva han het, hva han drev med, foreldrenes jobb, og om han viste hva nazisme betydde. Gutten hadde overhodet ikke peiling på hvem Hitler var, hva nazisme innbærer, og foreldrene hadde aldri spurt ham om hvorfor han var skalla, og gikk med armyboots og ”nazi jakke”. Han synes bare det var ”kult” å være med en slik gjeng å herje, å sloss å lage bråk. Jeg satt å så dum ut…jeg var så sjokka. Dette var og er ungdommer som har dårlige karakterer, fått noen ”merker” på rullebladet, og ikke blir fulgt opp hjemme.
På den andre siden, så leverte jeg inn en artikkel til lokalavisa her i Krsand for noen år siden hvor overskriften var ”ikke provoser”. Den handlet om den volden som vokste her i byen, hovedsakelig forårsaket av innvandrergjenger. Helhetsbildet her i byen var som følger at, utenlandske gutter 15-19 år samlet seg i byen, og hadde rett og slett fritidsproblemer. En ting er sosial sammenkomst, men disse folka var samlet med gjerne hjemmebrente varer, og de følte seg ”konger” på ”hauen”. Det er i seg selv meget provoserende, for også vanlige folk som går forbi uavhengig av rase. Men så kommer oppførselen deres. De var aggressive i sin talemåte, gikk hele tiden samlet, lagde oppstyr i butikkene når de skulle kjøpe røyk og lignende. Og i tillegg når de bare skulle ”lave litt liv” så ”kødda” de med en stakkar på gata, som resulterte han ble banka opp, og da tror disse gutta at de har gjort noe kult.
Når jeg da skrev den artikkelen ”ikke provoser” i fedrelandsvennen, så fikk jeg en del negativ kritikk og noen trusler i fra en del innvandrer gjenger. Dette var og er ungdommer som har dårlige karakterer, fått noen ”merker” på rullebladet, og ikke blir fulgt opp hjemme. På den andre siden fikk jeg positive tilbake meldinger fra både nordmenn, men også fra innvandrere som forstod budskapet mitt. Hva var mitt budskap i den artikkelen, jo det var å gi oss innvandrere en veiledning på at hvis vi provoserer og utøver vold mot hverandre, evt andre, så er ikke vi bedre enn nynazistene. Riktig nok er det to viktige begreper her ”nazisme” og ”rasisme”. Felles for disse er hat og utøving av blind vold mot uskyldige mennesker, gjerne avhengig av rase og religion.
Hvor starter det hele? Jeg mener og tror at alt starter HJEMME, hos den enkelte person. Foreldres ansvar, deres plikter, deres, roller, deres maktutøvelse overfor barna deres, normer og ikke minst oppfølging! Spm mitt er…hva kan gjøres for å forhindre slike hendelser. Blind vold er en voksende kriminalitet i Norge. Hjelper det med å opprette anti volds organisasjoner, å holde taler, å drive møter o.l??? Jeg vet ikke…men rasisme finnes ikke bare blant blank skaller, men blant hele verden. Hva kan vi gjøre for å forhindre slike hendelser?? Provoserer vi disse folka, eller??? Er folk som utøver blind vold hjernevasket??? Hva mener dere????????
|
|
|
|
Skriv ut artikkel
Tips en venn om denne artikkelen