|
|
|
|
:: DESI ARTIKLER |
|
Emne:
|
U dont know what u've got till its gone!
|
|
Forfatter:
|
charmer
|
|
Dato:
|
10.12.2002
|
|
Kategori:
|
Artikler
|
Her om dagen leste jeg ett innlegg på desi skrevet av en jente, hvor hun undret litt på hvorfor hennes forlovede hadde begynt å oppføre seg kald overfor henne. Hun savnet den gutten han var tidligere, som ringte henne dagen lang. Han sendte henne kort, hilsner, sms-meldinger og email. Plutselig har han begynt å oppføre seg merkelig, han svarer ikke når hun ringer, men ett ukjent nummer kommer alltid gjennom.
Hos oss desis begynner det nesten alltid med et extra-vaganza romantisk forhold, hvor gutten kjøper roser fra alle mulige landets blomsterhandlere, for ikke å nevne SHELL-stasjonene. Han kjøper de mest finurlige fargene, som han selv ikke har peil på hva betyr, mens madamen mottar dem ristende på hodet. Videre terroriserer han henne over telefonen, og får henne til å tro at ett liv uten henne er ett liv uten mening. Han logger seg inn på www.urdupoetry.com og henter par kjærlighetsdikt, som kan få en til å skjelve i buksa. Hun ligger å sover når mobiltelefonens pip-pip overrasker henne med diktet:
roenge dekh kar vo bistar ki har shikan ko
vo haal likh chalaa hun karvat badal badal kar
Med dette diktet, bryter hun sammen i tårer, eller kanskje blod-tårer som enkelte av desis velger å kalle det. Hun tørker bort tårene med lakenet, tar frem sin Nokia-mobil igjen, trykker på Velg, og er vitne til 17 ubesvarte anrop. Hun trykker på Velg, Meldinger, Skriv Melding og begynner å taste; Jeg har lest diktet du sendte meg, den fikk meg til å felle blodtåter. Nå har jeg ingen blod igjen, gi meg litt av hjertet ditt.
I en måned fremover står det ikke noe annet i meldingene, bortsett fra hvor mye de elsker hverandre, og ikke kan leve uten hverandre, og hvordan i granskauen de hadde klart å overleve uten hverandre før dette.
Det går en tid med extra-vaganza romantikk, før man begynner å merke forskjellen. Rosene begynner å miste sin farge, antallet går ned, det fins ingen flere ubesvarte anrop, og dessverre går det lang tid før man kan kalle dem besvarte anrop.
Ja, dette er ingen særegnet fenomen for ett desi par. Slike paralleller finner du i mange desi-hjørner.
Har vi noen gang lurt på hvorfor enkelte forhold mister sin sjarm, og hvorfor partene ikke oppfører seg slik de gjorde før de gikk inn i forholdet?
Man finner sikkert hundrevis av forskjellige grunner til dette, siden ingen to forhold er like, så da kan man ikke generalisere. Men det er faktisk ting som går igjen i mange av disse forholdene, som man ikke bør/kan ignorere.
Charmers synspunkter:
Enekelte av oss desifolk er utrolig flinke til å love bort ting, uten å være sikker på om vi kan holde dem. Vi liker å gi forventninger, uvitende om at vi kan eller har mulighet til å oppfylle dem.
En del av oss er redd for å være seg selv, i frykt for å bli ignorert, og prøver å spille noen vi ikke er, eller kan bli. Vi prøver å få til et forhold med det mennesket, ikke på våre egne, men noen andres premisser.
Vi spiller så godt vi kan, men av naturlige årsaker, kan vi mennesker ikke spille 24 timer i døgnet, og heller ikke mange døgn på rad. Med andre ord har vi ofte selv skylden i at den andre part gjør forventninger til ting, som vi ikke klarer å oppfylle.
Når vi oppnår den etterlengtede oppmerksomheten, så tar vi den ofte for gitt. Vi tar det mennesket, kjærligheten og forholdet for gitt. Når vi tar ting for gitt, så glemmer vi eller ignorerer vi ofte dens betydning/verdi.
Det er ofte på dette stadiet at man begynner å tro at skogen alltid er grønnere på den andre siden.
Mange desifolk er ofte flinke til å forelske seg, gå inn i et forhold, men ikke like flinke til å prissette det etterhvert som tiden går. Man tror kanskje at romantikken kun tilhører fasene før forholdet. Det er nesten det samme som å kjøpe ei blomst, og deretter glemme å vanne den.
begynn å vanne den, før den visner, fordi ofte
U dont know what u've got till its gone.....
C H A R M E R has left the building. Si din mening, Diskuter saken her!
|
|
|
|
Skriv ut artikkel
Tips en venn om denne artikkelen